Orm Eilevsson Opplandsjarl af Norge, 9981055 (57 år)

Navn
Orm /Eilevsson Opplandsjarl af Norge/
Fornavne
Orm
Efternavn
Eilevsson Opplandsjarl af Norge
Født
efter 998 8 32
Søns fødsel
Fars død
Død
1055 (57 år)
Familie med forældre
far
mor
ham selv
Familie med Sigrid Finnsdatter
ham selv
samlever
søn
Note

Orm Eilivsson Opplandsjarl
Trolig ikke sønn av Eilif Barstad.
Nevnelser i Snorre Harald Hardrådes saga avsnitt 41: "Orm het på den tid en jarl på Opplandenen. Hans mor var Ragnhild, datter til Håkon jarl den mektige. Orm var en navngjeten mann." Han forekommer flere ganger utover i sagaen, inntil det nevnes i avsnitt 50 at han var død.
Inges saga avsnitt 2: "Der falt Munån Ogmundsson, morbror til Karl jarl. Ogmund, Munåns far var sønn til jarlen Orm Eilivsson og Sigrid, som var datter til jarlen Finn Arnesson.
Inges saga avsnitt 16: "Orms mor var Ragna, datter til jarlen Orm Eilivsson og Sigrid, som var datter til jarlen Finn Arnesson. Orm jarls mor var Ragnhild, datter til Håkon Jarl den mektige
Om den gamle lendmannsætten på Ænes, Hatteberg og Mel Kvinnherad Hardanger er det skrevet ganske meget. I litteratturen er denne ætten som regel kalt Galtung også for de ledd sot er eldre enn Laurits og Johan Galtung som i 1648 og 1650 fik stadfestet sitt adelskap på nytt. I Morten Hansens "Norsk Slektsbøker" er nevnt det viktigste som er publisert i de sener år. Det første grunnleggende arbeid er uten tvil Henning Sollieds artikkel "Ænes'ætten og Galtung'erne". Her klarte han på grunnlag av segl og eiendomsforhold å vise at ridderen og riksråden hr. Gaute Eriksson måtte tilhøre den gamle stormannsætt i Hardanger.
I 1949 kom så Lars Hamres dyptpløyende og solide artikkel "Til soga om ættene på Sandvin og Torsnes på 1300&1400 talet". Hamre kunne her på grunnlag av delvis nytt kildemateriale påvise at middelalderætten på Torsnes i Jondal i Hardanger var en særskilt ætt, ikke som man tidligere hadde ment, e gren av den gamle lendmannsætt på Ænes, Hatteberg og Mel. Sollied hadde gått ut fra at Sigurd på Ænes var identisk med fehirden i Tunsberg og Bergen, Sigurd Gautsson. Hamre kunne imidlertid vise at Sigurd på Ænes het Sigurd Guttormsson, Hamre var derimot enig med Sollied i at Sigurd Galte er søn av baronen hr. Gaut unge Gautsson, og han fant det også sannsynlig at fehirden Sigurd Gautsson og Sigurd Galte Gautsson er identiske personer.
I tidsrummet 1322-1341 er Sigurd Galte Gautsson flere ganger nevnt i diplomer fra Hardanger. Men han var aldri som Hamre har pekt på knyttet til noen bestemt geografis lokalitet. Dette tror jeg har sin forklaring i at Sigurd Gautssona virkelige hjemsted var Øst-Norge, mest sannsynlig Vestfold.
Vi vet at Ænes-slekten? jeg velger å bruke denne benevnelse fra tidligere var knyttet til østnorske distrikter, her også medregnet det senere Båhuslen. Når således Tjølling kirke i 1401 hadde et krav på det betydelige beløp 16 mark forn i arven etter Sigurd Gautsson, skulle dette tyde på en sterk tilknytning til Vestfold. Det samme kan nok også hans tjeneste som fehirde i Tunsberg tyde på. Han har utvilsomt tilhørt den gruppe av tidens stormenn som hadde sine økonomiske interesser knyttet både til by og land, var både forretningsmann og jordeier. Som tilhørende den mektige Ænes-ætt har Sigurd Gautsson uten tvil også eid eiendommer i Hardanger. Det kunne derfor også være nærliggende for ham å fungere som fehirde i Bergen.
Fra:http://www.geni.com/people/Toralde-Sigurdsson-Kane